Mer Wiki

De to gruppene har kommet sammen og presentert sine ideer for elevstyrt wiki. I dag skjønte jeg litt mer, og vår wiki skal inneholde informasjon om bruk av studentportalen, bruk av kark osv. Den andre gruppen har hermet etter oss.  

Den første timen i dag handlet om korpuslingvistikk. Korpuslingvistikk (tror jeg) går på å undersøke forekomst av ord, hyppigheten av dem, og hvordan de opptrer sammen. Konraad viste et eksempel på hvordan man kunne undersøke hvilke ord som ble brukt oftere av menn enn av kvinner, og omvendt. Vi fikk også se en liste over alle ord i første kapittel av en eller annen bok, og se hvilke ord som ble brukt oftest, og hvor mange ord som bare opptrådde en gang (nesten 50%). Litt spennende, faktisk.

Blogg og Wiki

I denne uken har vi snakket om blogger, gått gjennom bloggens historie, forskjellige typer blogger, hva som gjør en blogg til en blogg. Det jeg bet meg merke i fra disse “samtalene”, er at alle poster i en blogg har et kommentarfelt. På denne måten kan blogger brukes til debatt og samtale. Vi har også fått kjennskap til HUIN102s Wiki, og såvidt begynt å bruke den. Vi lagde en slags oppsummering av en av pensumtekstene som omhandlet wikibruk; metawiki, med andre ord.

Idag fikk vi i oppgave å…. vet ikke helt… lage en studentwiki?? Vet da f#@! jeg kom seint. Jeg og Ida skulle finne argumenter om hva fordelene er med (student(?))wiki. Jeg fant ett argument, nemlig at delt kunnskap, som tatt opp i Appollons tekst, blir fremmet med bruk av Wiki-er. Alle får tilgang til å bearbeide tekster, og komme med innspill. Angivelig får studenter mye makt med tanke på hvor tilgjengelig vi ønsker å gjøre Wiki-en. Skal wikien bare være tilgjengelig for studenter, eller for ansatte også? Skal lærere få lov til å utøve sensur på wikien? Dette er viktige spørsmål som må drøftes og debatteres. Jeg vet ikke.

Pizzakoding

På torsdag lærte vi mer om ontologier og emnekart. De tre jurene som melker ontologi (!) er klasseer (class) egenskaper (property) og instanser (instance). Dette har/kommer til å ha de funksjonen at man kan knytte informasjon fra forskjellige steder opp mot hverandre, og kombinere den på nye måter. Med utgangspunkt i menyen fra Dolly Dimple’s funnet på internett skulle vi lage en ontologi, som skulle gjøre det mulig å lage sin egen pizza. Her er mine pizzakoder, og de var ikke akkurat lett å forfatte. Er de fornuftige eller helt på jordet? Kom gjerne med innspill, den som i det hele tatt kjenner til denne siden:-)

class = c_pizza
class = c_bunn
class = c_ingrediens

c_bunn isA c_pizza
c_ingrediens isA c_pizza

property = p_størrelse
property = p_type

p_størrelse [stor|liten]
p_type [vegetar|kjøtt]
class = c_korntype
class = c_spelt
class = c_hvete

c_korntype isA c_bunn
c_spelt isA c_korntype
c_hvete isA c_korntype

class = c_ost
class = c_grønnsak
class = c_kjøtt
class = c_saus

c_ost isA c_ingrediens
c_grønnsak isA c_ingrediens
c_kjøtt isA c_ingrediens
c_saus isA c_ingrediens

instance = i_skinke
instance = i_kjøttdeig

i_skinke isA c_kjøtt
i_kjøttdeig isA c_kjøtt

instance = i_plommetomat
instance = i_løk
instance = i_sjampinjong
instance = i_jalepeno
instance = i_ananas
instance = i_oliven
instance = i_paprika
instance = i_mais

i_plommetomat isA c_grønnsak
i_løk isA c_grønnsak
i_jalepeno isA c_grønnsak
i_sjampinjong isA c_grønnsak
i_ananas isA c_grønnsak
i_oliven isA c_grønnsak
i_paprika isA c_grønnsak
i_mais isA c_grønnsak

instance = i_feta
instance = i_osteblanding
instance = i_parmesan

i_feta isA c_ost
i_osteblanding isA c_ost
i_parmesan isA c_ost

instance = i_tomatsaus

i_tomatsaus isA c_saus
instance = i_nr1stor
instance = i_nr1liten

instance = i_nr2stor
instance = i_nr2liten

instance = i_nr3stor
instance = i_nr3liten

instance = i_nr4stor
instance = i_nr4liten

instance = i_nr5stor
instance = i_nr5liten

i_nr1stor isA c_pizza
i_nr1liten isA c_pizza

i_nr2stor isA c_pizza
i_nr2liten isA c_pizza

i_nr3stor isA c_pizza
i_nr3liten isA c_pizza

i_nr4stor isA c_pizza
i_nr4liten isA c_pizza

i_nr5stor isA c_pizza
i_nr5liten isA c_pizza
property = p_har
if i_x[p_har [i_y]] then i_y[notp_har [i_x]] (er dette lov?)

i_nr1stor [p_størrelse[stor] p_har[i_skinke, i_sjampinjong] p_type[kjøtt]]
i_nr1liten[p_størrelse[liten] p_har[i_skinke, i_sjampinjong] p_type[køtt]]

i_nr2stor [p_størrelse[stor] p_har[i_tomatsaus, i_osteblanding, i_parmesan] p_type[vegetar]]
i_nr2liten [p_størrelse[liten] p_har[i_tomatsaus, i_osteblanding, i_hvitost] p_type[vegetar]]

i_nr3stor [p_størrelse[stor] p_har[i_plommetomat, i_løk, i_oliven, i_feta, i sjampinjong] p_type[vegetar]]
i_nr3liten [p_størrelse[liten] p_har[i_plommetomat, i_løk, i_oliven, i_feta, i sjampinjong] p_type[vegetar]]

i_nr4stor [p_størrelse[stor] p_har[i_ananas, i_paprika, i_løk, i_jalepeno, i_mais] p_type[vegetar]]
i_nr4liten [p_størrelse[liten] p_har[i_ananas, i_paprika, i_løk, i_jalepeno, i_mais] p_type[vegetar]]

i_nr5stor [p_størrelse[stor] p_har [i_kjøttdeig, i_ananas] p_type[kjøtt]]
i_nr5liten [p_størrelse[liten] p_har [i_kjøttdeig, i_ananas] p_type[kjøtt]]

Jøje meg.

Finn 100 feil

Se på dette avsnittet fra en tekst i vårt pensum, skrevet av Tim Berners Lee:

“Web Services differe from previous remote operation work in that the transactions are less frequent, and slower, and between non-trusted parties. Such things as proof of delivery become important . while techniques such as storeing messaegs for years can becoem part of a protocol. The Web Services Architecture Group was chatered to define the interrelationships betwwn the required functionality such as Pckaging, Security, Reliability, QoS and so on discussed as Web Services requirements at the 3C WS wokshop.”

Hvor mange skrivefeil fant du? Så dette skal veere smatringen som strtet WC3 ? Lit vnaskelig og tro. Liker spesielt ordet “wokshop” på slutten. Et alternativ til kebab-sjapper?

-

Har forresten lagt merke til en ting til i siste setning: Han skriver ”[...]at the 3C WS wokshop.” Mener han WC3’s workshop?

…. 

HAN VET JO FAN ISJE KA HANS EGET SELSKAP HETAR!!!!!! Eg blir sur. Kjøss meg.

XML på en, to, tre

Hvis noen HUIN102-folk leser dette, send gjerne en link til din blogg, så jeg kan se hvordan du har gjort det, så jeg kan gjøre min egen litt mindre kjedelig å se på.

Nå kan jeg lage XML-kodete dokumenter! Det er jo kjempelett. Man må huske på at elementene ikke skal overlappe hverandre. Slutt-tagger inneholder alltid </>. “Learn structure”, “Save structure”. DTD-en kommer opp når du åpner “external schema”. Sånn. Var ikke det enkelt? 

Har forresten bitt meg merke i den merkelige datostmplingen på innleggene mine: “posted by brannmannsam den september 8″ (?!). Dette er virkelig noe for noen å gjøre noe med!

Mer av det samme

Mer av det samme. Alt du trenger å vite står på Claus Huitfeld sine sider. PowerPoint er fantastisk.

Adios

 

Man skal ikke undervurdere konkret og nyttig informasjon! En gang i blant kan det være spennende å oppleve.

Vi har endelig begynt å bevege oss vekk fra det abstrakte og metafysiske. -Rett på sak! Denne forelesningen har vært en innføring i (internett-)programmeringsspråk, der SGML er det overordnede språket -et grunnlag for en rekke andre språk (som XML, HTML mm.) Vi fikk noen eksempler på grunnleggende html-koding, og fikk vite at internettprogrammering er til for å arrangere tekst på en annen måte enn kun å sette en rekke tegn etter hverandre. 

Jeg har lest noen flere av tekstene fra pensum, og mener nå å tro at RDF er en måte å identifisere data på, for så å kunne rekombinere det med andre typer data. Har sider som Facebokk o.l. noe med dette å gjøre? Jeg er helt grønn på dette her!

Dette har skjedd så langt

Velkommen, kjære leser, til min blogg. Her skal jeg (b)loggføre mine og andres aktiviteter i det rare og vage faget HUIN102. Nå kommer en oppsamling av det jeg tidligere har skrevet, men ikke giddet å legge inn. Dette blir verdens lengste innlegg, med en noe antiklimaktisk, men allikevel beskrivende avslutning.   

19/08 -08

I denne timen har vi først motatt generell info om faget, og hvem foreleserne er. Vi har
blitt introdusert for “wordpress” der vi skal lage vår egen blogg, og lage wikis. Etterpå
har vi gått sammen i grupper for å diskutere faget: Hva er IKT, og hva er læring? Vi
diskuterte flere underpunkter i sammenheng med disse spørsmålene, og tok det opp i plenum
etterpå.

IKT står som kjent for ”informasjons- og kommunikasjonsteknologi”, og vi diskuterte litt hva det vil si. Omhandler begrepet IKT all teknologi som kan brukes til å kommunisere og formidle informasjon, eller går det bare på data?

Jeg mener at datateknologi skiller seg ut fra andre medier, fordi du kan kommunisere direkte med en datamaskin, uten at noen andre er involvert, samdtidig som data kan brukes til toveis- eller massekommunikasjon. Så vidt jeg vet oppstod også begrepet som en betegnelse for datateknologi, og det virker for meg mest hensiktsmessig og beholde det til det bruksområdet.

 Vi diskuterte også læringsbegrepet, og hva det inneholder. Læring kan blant annet forklares som tilegning av ny kunnskap eller nye ferdigheter. Man tilegner seg ny kunnskap/ferdigheter ved å gjøre det eget. Læringsprosessen kan være forskjellig fra person til person; noen lærer ved først å bli introdusert til teori gjennom andre, mens noen lærer ved å gjøre det selv.

Hvilken rolle har læreren og hvilken har eleven? Læreren kan ses på som den som vet best, og den som skal fortelle hvordan man gjør det, men han kan også ses på som en som vekker inspirasjon hos elevene, og som gjør elevene kritiske og nysgjerrige til det de lærer. Eleven kan ses på som en svamp: en som bare skal suge til seg kunnskap, eller eleven kan gis en mer aktiv rolle, der den må bearbeide læringsstoffet, og stille spørsmål.       

 

21/08 -08

Idag fikk vi en introduksjon til Daniel Appolons delemne i HUIN102. En flaskemetafor
skulle innlede oss i tankegangen til “the semantic web”. Vi sto fritt til å beskrive en
vannflaske og en kartong med is-kaffe på den måten vi ville. Etterpå skulle de to
gjenstandene settes inn i et hierarkisk system med overkategorier og underkategorier.
Poenget med øvelsen var å gjøre oss bevisste på hvordan vi forholder oss til gjenstander;
hva er viktigst av form og innhold? Hva er den mest hensiktsmessige måten å kategorisere
en gjenstand på?Dette gjorde vi for å få en idé om hvordan “the seamntic web” fungerer. Internett har
ingen forståelse for det semantiske innholdet i begreper, og når du søker på google får
du bare tilfeldig oppgitt alle tekster som inneholder søkeordet ditt. Det vil alltid
komme opp artikler som ikke har noe å gjøre med det du forbinder med ditt søkeord. I så
måte er internett ganske primitivt.

 

 

 25/8 -08

Metaforene fortsetter. Vi har i dag gått videre med å snakke om hvordan man kan klassifisere verden i et logisk system. Daniel Appollon har introdusert noen nye begreper, blant annet ”domene” som jeg ikke vet helt om jeg kan gjengi innholdet i. Jeg er spent på hvordan alle disse begrepene skal overføres til temaet vi faktisk skal studere, nemlig IKT og læring.

 

Inndelingen av alle objekter i et hierarkisk system med klasser og subklasser kan videreføres ved at vi tilfører klassene forskjellige egenskaper som beskriver og avgrenser dem. Et menneske har normalt sett egenskapene ”to bein” ”to armer” ”ett hode”, men det er ikke eksklusive egenskaper. Egenskapene er ikke kun beskrivende for mennesker. Med unntak av ”ett hode” er det heller ikke slik at disse egenskapene må være der for at et individ skal kunne klassifiseres som et menneske. Dette mennesket kan ha mistet et bein eller en arm og fortsatt beholde sin tilhørighet. Vi filosoferte litt videre og gikk hjem enda litt mer forvirret. Hva er en bok?

 

 26/08 -08

IKT og læring har for første gang blitt tatt opp på forelesning. Dog på ett mer filosofisk nivå enn det kanskje mange hadde tenkt seg. Oppsummering av de forrige timene har vi også fått. Manu Castells tekst ”Informationalism: Network society……” Har vært hovedfokuset i forelesningen. Hva er et nettverk? Med den stadig fornyede datateknologien har det oppstått noen nye begreper, nemlig ”informasjonssamfunn” eller ”kunnskapssamfunn”. Og mange påstår at dette er en god betegnelse på tiden vi lever i. Castells går imot dette og hevder at menneskesamfunn alltid har basert seg på informasjon, og at informasjon og kunnskap alltid har vært en sentral del av det å være menneske. Mennesker har hele tiden bygget nettverk. Det som har forandret seg er måten nettverk blir formet på, som nå har mer og mer å gjøre med nettverk mellom datamaskiner.

Dagens metafor: Maskinmetaforen. Synet på verden er blitt mer rettet mot noe mekanisk, og maskinmetaforen dukker ofte opp. Mennesket, som består av celler, kan reduseres til en samling matematiske formler og gjøres til en oppskrift. Ideen om selvtenkende maskiner har eksistert en stund, og vært mye brukt i litteratur og film.    

 

28/8 -08

Jeg tror ikke jeg orker å oppsummere hva denne forelesningen handlet om. Informajonalisme, Alien-kvintologien, disseksjon av menneskekroppen og ostemugg er noen stikkord som kan gi en viss pekepinn. Nå må jeg bare lese noen flere av tekstene opplistet i den ufullstendige pensumlisten, for å se om jeg overhodet blir noe klokere.